Om barnehagematematikk

Barnehagematematikk som fagfelt er ganske nytt, men matematikk i barnehagen fantes siden det finnes barnehager. Barnehagen har en lang historie som strekker seg tilbake til 1800-tallet. Friedrich Frøbel (tysk: Fröbel) er en tysk pedagog og grunnleggeren av institusjonen som han kalte «Kindergarten» – barnehage på norsk. Frøbel introduserte «lekegaver» som en sentral del av sin pedagogikk. Disse lekegavene bestod av ulike geometriske former som kuler, terninger og sylindere, samt materialer for bygging og mønstergjenkjenning. Frøbel mente at barn lærer best gjennom lek og praktisk erfaring, og hans lekegaver var designet for å stimulere barns forståelse av matematiske og geometriske begreper på en naturlig og engasjerende måte.

I Norge har matematikkens plass i barnehagen utviklet seg over tid. På 1900-tallet begynte man å legge større vekt på unge barns danning, læring og utvikling, inkludert matematisk forståelse. Dette førte til en gradvis integrering av matematikk i barnehagens pedagogiske praksis. I 2006 ble matematikk formelt inkludert i rammeplanen for barnehager i Norge under fagområdet «Antall, rom og form». Dette var et betydelig skritt som anerkjente viktigheten av matematiske erfaringer i barnehagealderen. Rammeplanen la vekt på at barnehagen skal tilby barna varierte erfaringer med tall og telling, former og mønstre, samt romlige forhold. Den reviderte rammeplanen fra 2017 har videreført og styrket fokuset på matematikk i barnehagen. Rammeplanen understreker at matematikk skal integreres i hverdagsaktiviteter og lek, og at personalet skal legge til rette for at barna kan oppleve glede og mestring i møte med matematiske utfordringer. Ordvalget viser et tydelig skille mellom barnehagematematikk og matematikkfaget på skolen. Matematikk i barnehagen handler om at barna skal få leke med, erfare og utforske matematikken, ikke at de skal undervises til å kunne matematikk. Gjennom at barn gjør egne erfaringer og blir stimulert til å tenke og resonnere over disse, lærer de matematiske begreper og oppdager sammenhenger.

Innholdet i barnehagematematikken er bredt og omfatter alle de seks fundamentale matematiske aktivitetene som matematikeren Alan Bishop fant: telling, måling, lokalisering, design, lek og forklaring.

Viktigheten av matematikk i barnehagen

Å arbeide med matematikk i barnehagen er avgjørende for barns kognitive utvikling. Tidlige erfaringer med matematiske begreper som tall, mengde, størrelser, mønstre, former og rom bidrar til å utvikle logisk tenkning og problemløsingsevner. Gjennom lek og utforskning lærer barna å se sammenhenger, resonnere og tenke abstrakt.

Matematikk i barnehagen fremmer også språkutvikling, sosial kompetanse og selvtillit. Når barn samarbeider om matematiske aktiviteter, lærer de å kommunisere ideer, lytte til andre og bygge relasjoner. Barnehagematematikken fokuserer på barnas interesser og behov her og nå, men den legger i tillegg et solid grunnlag for videre læring slik at barna lykkes på skolen.

Matematikk i barnehagelærerutdanningen

Matematikk ble introdusert som et fagområde i førskolelærerutdanningen i Norge allerede i 1996 – ti år før den kom inn i rammeplanen for barnehagen. Dette ble gjort for å sikre at kommende førskole- og barnehagelærere hadde kompetansen som trengs til å støtte og stimulere barns matematiske utvikling. Utdanningen fokuserte på å gi studentene både teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter i å planlegge og gjennomføre matematiske aktiviteter tilpasset barnehagebarns behov og interesser. I 2013 ble førskolelærerutdanningen erstattet med barnehagelærerutdanning. Da ble matematikk en del av kunnskapsområdet «Språk, tekst og matematikk». I tillegg kan studentene velge en fordypning som innebærer matematikk.

Grunnen til at matematikk ble en integrert del av barnehagelærerutdanningen var den økende bevisstheten om betydningen av tidlig matematisk forståelse. Forskning viser at barns matematiske ferdigheter ved skolestart har en sterk innvirkning på deres senere prestasjoner på skolen, men ikke bare det. Matematikk spiller også en stor rolle i barns hverdag og påvirker evnen til å løse hverdagslige utfordringer. Ved å styrke barnehagelærernes kompetanse innen matematikk, ønsker jeg å gi alle barn like muligheter til å utvikle et godt matematisk grunnlag for å mestre livet.

Målet med matematikk i barnehagelærerutdanningen ved Dronning Mauds Minne høgskolen er blant annet at studentene

• får innsikt i betydningen av matematikk for læring og danning i barnehagen,
• kan videreutvikle matematikkglede som oppstår i lek, i hverdagssituasjoner og i tilrettelagte aktiviteter for alle barn i barnehagen,
• evner å skape et mangfoldig læringsmiljø knyttet til matematikk for alle barn i barnehagen hvor utforskning, oppdagerglede og nysgjerrighet har en naturlig plass og
• forstår hvordan barn utvikler en helhetlig og fleksibel matematisk forståelse.

Du kan lese mer om det i studieplanen. For å oppnå disse målene, jobber vi studentaktivt med mange praktiske aktiviteter i klasserommet. Vi bruker også mye DMMHs flotte matematikkrom for barnehager. Hovedpensum i matematikk er Matematikkens kjerne.